|
Trollposten nr.2
2004 - julenummer
Innhold
Forside
Redaktørens
hjørne
Leder’n
Tiomila
2004 – stang ut
Lang
reise – stor opplevelse
O-ringen
2004 Gøteborg
GildeSprint
Hallingby
Alternativ
orientering
O-landsleiren
Hovedløpet
2004
”Orientering
på nett”
Stafetter
sesongen 2004
Sykkelorientering
i ROL
Nedgang
i løpsdeltakelsen i 2004
Snart
ny o-sesong
Løsning
påskenøtter
Resultater
(offisielle og uoffisielle) NM 2004
ROL
arrangementer framover
Litt
av hvert om ROL og ROLinger
forside

Lars
Berglund stempler fornøyd på siste post under ROL karusellens langløp
i høst.
til
toppen
Redaktørens hjørne
Det
begynner å bli en stund siden påske og forrige Troll post. En hel
o-sesong er gått inn i historien siden den gang, og forhåpentligvis
har den gitt deg mange hyggelige opplevelser.
Påskenummeret
av Trollposten hadde en intensjon om å fortelle hva som skulle skje
sommeren 2004. Julenummeret står i andre enden og tar imot, og vil
fortelle deg noe av alt det som har skjedd. Etter lengden på mange av
artiklene å dømme er det tydelig at mange har mye å fortelle. Takk
for at dere vil dele det med oss andre. Det blir bra lesestoff i jula.
For
nå som julestresset snart legger seg og julefreden forhåpentligvis
overtar, opplever i hvert fall jeg det som inspirerende å lese og å
tenke tilbake på sommerens løping i skauen. Kicket man får ved å
rase mutters alene igjennom en kald og mørk skog med hodelykt og spikre
poster, eller rusen ved å gli uanstrengt gjennom lyngen under en ROL
karusell senhøstes på Ringkollen i klarvær og solnedgang over myrene.
Mer o-romantisk kan det vel ikke skrives. Og selv om virkeligheten
oftest også inneholder tunge bein, vinglete kompass og ugreie poster,
så har i hvert fall jeg fått inspirasjon nok til å bli litt
flittigere med treningstøyet igjen, slik at jeg kan få slike
opplevelser neste år også. Håper den inspirasjonen slår ned i dere
også.
Ønsker
dere god lesning og en deilig jul.
Hans
til
toppen
Leder`n sier…..
I det jeg skriver dette er snøen kommet og i
dag skinner sola. Jeg sitter å lurer på om det er skiføre på
Ringkollen. Tankene er i grunnen langt unna grønne skoger og orange/hvite
o-skjermer. Vel, de er ikke lenger unna enn at jeg hadde ei treningsøkt
i uka som gikk som lignet på ei intervall-økt. Det gjelder å ikke
slippe seg for langt ned formmessig. Gjør en det blir det veldig tungt
å komme i gang igjen utpå vinteren. Alt maskineri må smøre jevnlig
skal det fungere godt. Slik er det med oss mennesker også. Nok om det.
Vi har i år gjennomført et ROL år på det
jevne. Vi har noen veldig, veldig gode resultater, blant annet seier i 5
dagars. Men gode resultater er vi etter hvert blitt vant med. Vi har bra
deltakelse, om enn ikke helt som ønsket når en ser på
alderssammensetningen. Vi har gjennomført bra med treninger, løp,
arrangement og dugnader på en god måte. Vi var heldig å ble trukket
ut blant arrangørene av Gildesprinten. Vi får utstyr fra Craft for 5
000 kr.
Nå står forhåpentligvis en fin vinter for tur. Det blir helt
sikkert mange muligheter til å trene, går tur og nyte den fine naturen
vi har på Ringerike. Samtidig håper jeg at mange av dere finner tid og
lyst til å delta på klubben fellesaktiviteter i vinter. Hvor stor
fellesaktivitet vi legger opp til er ikke bestemt når jeg nå skriver
dette, men noe blir det. Å delta på klubbens felles arrangement er som
regel prestasjons-fremmende (- o-sus, årsmøte osv.) men ikke minst
sosialt.
Til slutt vil jeg ønske dere alle en god tur,
enten det blir på ski, en løpetur eller bare en spasertur. Håper vi
sees i løpet av vinteren.
God tur.
Håvard

Leder’n utforsker (og utfordrer?) her vinteren og
nye treningsformer
til
toppen
TIO-MILA 2004 – Stang ut...
Det var her det i løpet av 24. og 25. april
skulle utspinnes tre thrillere – Ungdoms-stafett, Två-mila (damer) og
Tio-mila. Siden det er litt liten bredde på ungdomssiden og samtidig
for få damer i ROL, ”som prioriterer en forsommertur til Sverige”,
stilte klubben kun lag i selve TIO-mila. Det er om dette laget disse
linjer omhandler.
Mange av klubbens løpere har selv hatt gleden
av å være med på TIO-mila. De fleste andre har opp gjennom årene
lest fargerike berettelser om TIO-mila turene her i Trollposten. Utfra
dette fokuseres det derfor denne gangen lite på alt det fine og flotte
som ligger i rammen rundt TIO-mila. Foruten kort å minne om at TIO-mila
gjerne er synonymt med en første duft av sommer gjennom deilig vårvær,
spennende stemningsrapporter, i viskende toneleie, fra skogen gjennom
hele natten, flotte tv-bilder fra skogen direkte på storskjerm,
tribuner med ivrige O-supportere og sist men ikke minst köttbullar med
potatismos og lingonsylt av ypperste kvalitet.
Fokus denne gang blir fullt og helt
videreformidling av hver enkelt ROL-løpers opplevelser i skogen
underveis på egen etappe. Trollposten har lykkes å innhente personlig
skildring fra samtlige 10 løpere pluss vår mann på innbytterbenken.
De 5 gutta som skulle starte
moroa. Her avbildet optimistiske og forventningsfulle på siste finpuss av nattformen før
TIO
Sett deg i godstolen, føl spenningen og nyt
stunden....
1. etp.
Kurt Ove Melbye forteller:
Med nerver i helspenn var jeg nok en gang klar
for første etappe på tiomila. Siste gang for seks år siden på
NTNUI`s 10.lag endte det med ca 350 plass, 40 minutter bak teten. Slik
skulle det absolutt ikke gå i år i hvertfall. Med et litt tynt
treningsgrunnlag og informasjon fra løypelegger om at dette var en
etappe for de løpssterke var jeg i hvertfall sikker på at jeg ikke
hadde råd til å bomme.
På vei ut av stadion fikk jeg et glimt av at
det var langstrekk til første post, og det var bare å finne riktig kø
og henge seg på etter beste evne. Skjønte fort at dette gikk litt i
raskeste laget for meg og viktigheten av å gå rett i første var desto
større. Følte jeg hadde god kontroll og i det jeg går rett i posten
stopper mange som ikke var like heldig opp i desperat søk etter sin
gaflingspost. Så var det bare å finne en ny kø, unngå å bomme og
sakte men sikkert jobbe seg oppover. Og utrolig nok hang postene stort
sett der jeg ville ha dem, og jeg følte jeg hadde klatret godt oppover
listene. Da vi nærmer oss passering samlingsplass er jeg nødt til å
slå på lykta og det blir fort mørkere.
Så skjer det uunngåelige: På vei ut i ei grønn
myr mister jeg kontrollen og fornuften. Løper desperat rundt noen
minutter før jeg får peilet meg inn, og stempler kraftig irritert på
min gaflingspost. Ut i fra posten dukker de som stod forvirret på feil
gafling i starten opp igjen. Så var det bare å starte på nytt igjen.
Gikk greit videre men hadde et par sleiver på sisterunden også, og måtte
bare innse at dette slett ikke var godt nok. Men natta er lang og jeg
hadde fortsatt stor tro på lagkameratene mine.
Etter ei heit badstu var det bare å sette seg i
teltet med en folkøl og vente på meldinger fra skogen. I stedet tikket
en melding fra Kirsti (Kringhaug) opp på mobilen om at Endre var i trøbbel.
2. etp.
Endre Stokseth forteller:
Løp ut nesten 15 min. bak teten som nr. 198.
Noen minutter senere enn jeg håpte på. På vei til startpost kommer en
kollega og venn, Roy Kristiansen for OSI, opp på siden og vi utveksler
koder. Vi har felles poster i starten. Vi løp deretter relativt rolig
mot første post. Fulgte bare køen. Inn mot posten følte jeg at jeg
hadde kommet greit inn på kartet og økte tempoet. Gikk deretter rett i
de neste postene og fikk en lang hale bak av løpere.
Midtveis i et detaljert område mistet jeg et
par minutter, og like før passering samlingsplass mista jeg
ytterligrere flere minutter i et grøntfelt som for meg føltes like
tett som en hagehekk. Siste delen gikk bra og jeg kom inn 25 minutter
bak teten som 130. mann.
Så langt - greit nok. Så kom sjokket. Jeg
hadde vært på feil post!?! Disk? På ROL, igjen!?! Etter litt
diskusjon med dama med brikkeavleseren havna jeg i klagemuren, og jeg
hadde vært i en post 30 meter fra min egen post. Begge i et søkk.
Dumt, og jeg som alltid sjekker koder. Må tydeligvis sjekke bedre. Mitt
ansvar - min feil. Og hva med Roy? Var han også diska? Neida, han hadde
sett at koden var feil og vært innom vår riktige post etterpå (uten
å si i fra til meg..). Heldigvis fikk resten av laget løpe stafetten
og det gjorde de på et imponerende vis! Bare vent til neste år!.
Redaksjonen skyter inn:
Trollpostens hardtarbeidende redaksjon har
lykkes å skaffe til veie utskrift fra den nattlige
tekstmeldingskorrespondansen mellom Kirsti, som var i Hønefoss og
fulgte TIO-mila over Internett, og Kurt Ove som var i klubbteltet.
Kirsti – sms: Hva har skjedd med
Endre? Ej godkänd!
Kurt Ove - sms: Nå vart vi skræmt
– må sjekke opp....
Kurt Ove - sms: Endre felstemplad på
tredje post #¤&/"(#)!=?!)"##§
3. etp.
Hans Trøan forteller:
"Svarte...!"
Det var ikke Endre jeg ropte til. Lykkelig
uvitende hadde jeg fått kartet. Men jeg var på vei mot 1.post, og
hadde nå løpt i over 5 min fra startpost uten å ha greid å lese meg
inn på kartet. Ingen behagelig følelse, og antageligvis ikke helt slik
læreboka sier man skal starte et o-løp. "Se på kompasset og løp",
overbeviste jeg meg selv om. Det var et langstrekk til førstepost og
jeg måtte bli fanget opp av en ås dersom jeg holdt kursen.
"Obs.., der krysset jeg en sti.(Stopp, lese, lese).....Yes, jeg må
være riktig". Jeg hadde fått kartkontakt, var nesten på kurs og
det var kun 2-300 meter igjen til posten. Posten satt der den skulle, og
nå så alt straks mye lysere(!) ut. De neste postene gikk veldig bra.
Terrenget var åpent og lettløpt, postene dukket opp der de skulle - og
jeg koste meg.
Inn mot 5.post kom vi imidlertid inn i et nytt
detaljrikt område, og som på vei mot 1.post, så greide jeg ikke å
finlese kartet. Jeg fikk ett minutt, og selvtilliten fikk seg en trøkk.
Det kom nå 5 vanskelige poster på en kilometer, og den flyten jeg
trodde jeg hadde i orienteringen skulle vise seg å være totalt fraværende.
Fikk ett nytt minutt på 7. og nølte veldig inn i 8. Da jeg inn mot 9.
posten vrikket foten, gikk på trynet og knuste kompasset, var
selvtiliten nær nullpunktet. Tanken på å løpe resten av løypa uten
kompass var heller ikke oppmuntrende. Med halen mellom beina, la jeg meg
bakerst i en kø av 4-5 løpere. Det gikk sakte, men jeg hadde ikke noe
behov for å være førstepilot lenger.
Jeg løper med ekstra kompass en gang hvert år.
Og det er under tiomila. Det tok imidlertid litt tid før jeg husket
klips kompasset som satt i buksestrikken bak. Da klynga gikk i oppløsning
som følge av mye gafling, fant jeg imidlertid raskt ut at 50 kroners
kompasset må ha vært et av mine bedre kjøp gjennom tidene.
Resten av løypa kom jeg meg greit igjennom, det
ble to-tre nye minuttsbommer, men jeg unngikk den store blemma. Det ble
ikke den offensive løpinga jeg hadde håpet og trodd på, og det var
nok litt for vanskelig for meg den natta.
Men moro var det, ihvertfall de øyeblikkene man
nesten hadde kontroll.....
4. etp.
Lars Inge Arnevik forteller:
Før jeg startet ut på min etappe fikk jeg vite
at vi var disket. Vi fikk imidlertid fortsette i stafetten som om
ingenting hadde hendt, og da Hans kom inn, omtrent som jeg hadde håpet
på, var jeg svært konsentrert og tent på oppgaven. Jeg tok et sikkert
veivalg til 1. post, noe som resulterte i at modumdrakten som løp ut 1
minutt foran meg dukket opp. Første delen av løypa bestod av
forholdsvis korte strekk som jeg hadde god kontroll på. På et lengre
strekk følte jeg også at farten ble høvelig bra. To mindre svinger
inn i de neste postene kunne likevel ikke ta fra meg følelsen av at det
gikk ganske bra, selv om jeg ble minnet om det spinkle
treningsgrunnlaget på løpsstrekkene, ved passering av samlingsplass.
Siste runde startet bra. Slo imidlertid i fra
meg ett rundtveivalg på sti (beste veivalget) i det jeg tok igjen en
klynge med løpere som sprang rett på. Vi surret litt da vi nærmet oss
posten. Det ble diskutert koder, og det var kun en som hadde min kode.
Vi tok oss straks inn på en lysning og satte kursen mot posten vår,
mens de andre stod igjen. De siste postene gikk fint, og jeg var godt
fornøyd da jeg var ferdig og kunne overlevere kartet til Håvard.
5. etp. Håvard
Hågård forteller:
Klokken nærmer seg 1 på natta, det er den
tiden jeg normalt sover tyngst. Nå er det så at jeg skal ut på 16 km
i stummende mørke. Siden jeg vet at vi er disket er ikke adrenalin nivået
på topp, og mange rare tanker svirrer rundt i den kalde nattelufta. Er
dette sunt, er jeg godt nok trenet osv. Lars Inge kommer sånn omtrent når
jeg hadde håpet, han har løpt bra. Jeg går ut rett foran Nydalen 1.
Det er en danske som løper ”långa” for de. Han er hissig og
passerer meg på vei til startposten. Han durer rett på i stor fart.
Dette kan aldri gå bra tenker jeg, og lar han bare løpe. Jeg finner
nok posten like godt selv. Jeg tar det pent da det er mye grønt på første
streket. Posten sitter der den skal.
På vei til andre blir det mer åpent, men jeg
er litt omstendlig og bruker litt tid. Halvveis på strekket dukker
dansken opp, i bra driv og med en hale etter seg. Han bommet nok på første,
men det ser ut til at han har funnet formen nå. Jeg legger meg pent inn
i køen. Der ligger jeg stort sett de neste 14 km. Prøver å holde
fokus selv om en lett blir sløv i slike klynger. Jeg kommer inn et par
plasser bedre enn jeg gikk ut og er godt fornøyd med min etappe.
6. etp.
Jostein Nørbech forteller:
Jostein Tio'04, punkt for punkt. For å gjøre ting minst mulig
komplisert, hadde Sigbjørn og jeg bestemt oss for å reise med NTNUI
expressen i år. De tre bussene til NTNUI reiste fra Moholt studentby
fredag 04:00. Reisen ble for det meste tilbrakt sovende i midtgangen på
medbrakt luftmadrass, bare avbrutt av påfylling av luft hver 6. time.
Etter x antall timer på buss, ankom vi omsider samlingsplassen. Der ble
utstyr og folk som skulle rigge NTNUI leieren lastet av, mens vi
hotellpampene/seriøse kunne fortsette til ett litt tvilsomt vandrehjem.
Etter en god natts søvn (igjen) og frokost, ble vi kjørt til
samligsplass (igjen). For å få en best mulig oppladning, rigget jeg
meg opp i to baser. En i ROL's militær sovetelt, og en i NTNUI's leir
like ved oppløpet. Avstandene på Tio er store, og (klok av gammel
skade) er det uhyre viktig å ikke bli gående fram og tilbake mellom
C-ort og soveteltet. Det sliter unødig mye på beina. Klokken 18 var
det lagleders time i miltærteltet. Målsetningen og prioriteten var
klar. 1. ikke bli disket. 2. prøve å bli blandt de 100.
Målsetning
1 holdt til 2.etp. Skuffelsen var stor, men vi bestemte oss for å gjøre
vårt beste for å klare målsetning 2. Det hadde vi klart...hvis vi
ikke hadde vært disket. Laget løp sä där...noen over og noen under
middels, med andre ord en greit gjennomført staffett. Jeg var så passe
fornøyd med min 6.etp. En stor bom ødela det hele fra å bli et
kjempeløp. Jeg ga i hvert fall alt, noe jeg alltid gjør med startnr. på
brystet. Dette var nok mitt siste Tio i ROL drakta på en stund, så til
neste år blir dere en kodesjekker manko :).
7. etp.
Olav Høgseth forteller:
Etter et
bra løp av Jostein løp jeg ut som ca. nr 60? på 7. etappen. Dette var
en "hengeetappe", så det ble en del klyngeløping. O -
teknisk ble det noe småbomming og det gikk tungt løpsmessig. Ca 1.5 km
før mål snublet jeg og slo kneet og tapte 4 - 5 min til de jeg løp
sammen med (disse vekslet som nr. 62, 63 og 64). Det var gøy å løpe,
selv om det gikk tungt og regnet høljet ned.
8. etp.
Knut Aas forteller:
Jeg løp ut ca kl. 05.10 ??? som lag nr. Ca 70.
Så "sent" som ved fem tiden skulle det egentelig ikke være
behov for lykt, men da jeg løp ut styrtet regnet ned og himmelen var
alt annet enn lys. Det var nødvendig med kartlys de første 15
minuttene. Tok det rolig på langstrekk til første, men fikk likevel en
liten 20 sekunders sleng. Fikk så fin flyt og øket tempoet noe til 2.
og 3. post. Her tok jeg igjen Nydalens 2.lag som hadde gått ut 5-6
minutter før meg. Ble litt for ivrig mot 4. og fikk en bom på ca 1
minutt. Deretter gikk både orientering og løping bra. Jeg tror til og
med at jeg tok igjen en klynge med 4-5 løpere som bommet på 9.post.
Like etter 12.post fallt jeg på magen og kjente en sterk smerte i
ryggen. Jeg kom meg ikke opp i stående stilling før etter et par
minutter. Det var vondt og jeg klarte ikke å rette ryggen, løping var
umulig. Jeg viste at vi var disket allerede på 2.etappe, og syntes at
det var nok å bli disket en gang i løpet av stafetten. Derfor bestemte
jeg meg for å fullføre selv om det var over 2 km igjen av løypa. Jeg
fant de 6 siste postene og kom gå/joggende i en noe skjev positur til
veksling.
9. etp.
Geir Nilsen forteller:
For meg
var dette første 10-mila start siden 1994. Jeg var derfor veldig spent
på hva 10 års pause hadde gjort med meg og med selve arrangementet.
Nytt siden den gang var blant annet elektronisk stempling og storskjerm.
Når det gjelder kart og terreng så viste det seg å være slik jeg
husket det – nokså krevende og til tider relativt uoversiktelig.
I det
jeg krøp ut av teltet i firetiden endret det flotte forsommerværet
radikalt karakter. En klar og frisk natt ble brått forvandlet til en grå
og regnfull morgenstund. Det var enda cirka 2 timer til jeg skulle ut i
skogen så jeg håpet at dette bare var en liten forbigående byge.
Hvilket det viste seg å ikke være. Etter å ha gått noen runder med
meg selv lyktes jeg, heldigvis, å fokusere tankene bort fra været.
Selv om jeg naturlig nok syntes det var trist at vi var disket så følte
jeg ikke at det påvirket løpet/forberdelsene i den ene eller andre
retning.
Den
etappen jeg hadde vært så heldig å få tildelt var på 9,9 km. og
gikk i et slags dagslys. Selv om etappen var ugafla så var spredningen
såpass stor at jeg i all hovedsak løp alene, med unntak av noen strekk
i følge med en løper fra Wing. De 22 postene gikk unna på 74. min.
Teten ved Haldens Tore Sandvik brukte 61. min. og beste etappetid var
ca. 57. min. Selv om jeg der og da var godt fornøyd med løpet, kun 2-3
min. tidstap, så ser jeg i ettertid at jeg har vært for forsiktig i
starten og at jeg hadde litt for dårlig driv de siste 3-4 kilometerene.
Mener å huske at jeg løp ut og kom inn igjen på sånn cirka 80.
plass.
10. etp.
Geir Inge Orderud forteller:
Disken på
andreetappe la uvilkårlig en demper på innsatsen, og regnværet som
kom under sjuendeetappe gjorde ikke saken bedre: disk, noen få
varmegrader og regn utgjorde settingen for de 16 kilometrene som ventet.
I tillegg var kartet vått allerede da Geir N. leverte det over
kartplanken fordi arrangøren ikke hadde tatt seg bryet med å sveise
kartposene. Jeg tok det rolig ut fra start. Etter hvert kom imidlertid
lukten av "gammel sagmugg" sigende, og farten ble skrudd opp.
Da begynte imidlertid bommene også å komme. Med lite karttrening, et
knudrete terreng, og som Bjørnar Valstad skrev i sin kommentar, et
tunglest kart (1:15000 for de to lengste løypene), var det kanskje ikke
så rart at det skar seg innimellom.
Heldigvis
løp jeg med supertrøye under nylontrøya og vanter på hendene. Det
gjorde livet levelig, og jeg passerte mål etter ca 11 kilometer med
godt mot, men jeg stusset jo litt over at sistesløyfa virket noe lang;
når sant skal sies, var den ikke i underkant av fem som det sto i
programmet, men heller nærmere sju. Og innspurten begynte egentlig på
tredjesiste-post, ca 750 meter fra mål. Derfra var det enkel
orientering, men til dels tung løping, så vi fire som stemplet omtrent
likt på denne posten, kom i mål i løpet av ett minutt; Roslagens 1
litt før ROL, som igjen var litt før Leksand 2, mens Benjamin fra Hällen
1 kom til slutt, og de tre andre lagene fikk plasseringer fra 79 og
oppover.
Reserven
forteller:
Reiste
til tio-mila med skadet kne og var reserve. Reisen startet allerde
torsdagen da jeg ble kjørt av min husvertinne, Embjørg, i sin fiat uno
ned fra boligfeltet på Frøset og til rådhuset i Midtre Gauldal. Der
steg jeg på siste buss på vei til Trondheim. Gikk av ved Rema butikken
like ved Lerkendal stadion der Jostein kom og hentet meg. så hvar det
å vente på bussen som skulle gå kl 0400.
Vi kom
fram til samlingsplass og den første natten skulle vi bo på et
vandrehjem 5km fra sammlingsplass. Fikk frokost og kom oss bort på
sammlingsplass. Der vi møtte min bror, Torgeir, og lagleder, Leif
Roger, før resten av ROL-gjengen kom. Så gikk ungdomsstaffeten, så
startet damene før den lange natten kom over oss. Første etappe gikk
ikke fult så bra men nå skulle vi løpet laget oppover men når jeg går
bort på resultat tavla og ser at vi er disket går det et "støkk"
gjennom hele kroppen og det blir liksom ikke noe vits i å heie på
laget lenger. Men, jeg holder meg våken allikvel og følger med på
stafetten. Jeg må si jeg synes resten av ringerike gjengen er veldig
late folk dem ligger bare og sover igjennom hele natten. Jeg bruke ikke
soveposen og underlaget i det hele tatt så neste år la jeg det ligge
hjemme.
Jeg fikk
løpe en etappe jeg også. Etter litt frem og tilbake ble det 8. på
NTNUI 7. lag. Vi gikk ut på fellestarten klokken 10 søndag morgen. Når
jeg kom inn hadde noen reist tilbake til Hønefoss mens vi ventet på
bussen til Trondeheim. Der vi kom hjem ca kl 0300. Ser frem til å løpet
på Ringrike sitt lag i jukola der vi tar sikte på å slå første
laget, siden jeg regner med at både Endre og Håvard løper der og da
er det nesten 30% sjanse for at dem blir diska.
Oppsummering:
Som enhver våken leser har fått med seg ble
ROL altså disket i årets TIO-mila L.
Allikevel fikk heldigvis alle løpe etappen sin som planlagt. På
Hvervenkastet mens vi ventet på bussen hadde vi en uformell opptelling
over antal starter i TIO-mila. Vi kom til at vi til sammen hadde over
130 TIO-starter i årenes løp. Som o-løper blir man tydligvis aldri
fullt ut utlært. Det gjøres små og store feil i ethvert løp og i
kampens hete har ROL nå to år på rad opplevd å gjøre feil som
enhver fotballtrener ville karaktirsert som utilgivelig L.
Diskede lag får altså fortsette i stafetten.
ROL leverte stor og ikke fullt så stor idrett i løpet av disse ti
etappene. Som følge av dette kom vi inn til en veldig hederlig 82.
plassering i de uoffisielle resultatlistene JJJ.
Dette må kunne tolkes som at ROL så absolutt er en topp 100 kandidat i
TIO-mila. Kanskje til og med en klubb med topp 50 innenfor rekkevide.
Hvis alle trener jevnt og trutt og marginene er på vår side så
kanskje det blir stang inn i 2005 både for herrer, damer og ungdommer i
TIO og TVÅ-mila samt Ungdomsstafetten.
Geir Nilsen
(og alle
de andre på laget)
til
toppen
Jukola 2004:
Lang reise-stor opplevelse
Det er størrelsen det kommer an på.
Mer enn 12 000 deltakere, over 2000 lag, totalt 140 000
kilometer, 30 timer buss- og båtreise hver veg, nesten 500m å gå til
kiosken, over 500m å gå til
do, kanskje 40 mål med militærtelt, et dobbelt så stort område med
campingtelt, et startfelt på nesten en kilometer før løperne forsvant
i skogen for seinere å dukke opp på en STOR storskjerm. Alt er stort.
Det er Jämi Jukola 2004.
I den sammenheng blir de individuelle
prestasjonene mindre viktige enn noensinne.
Det er så mange bak oss på resultatlista.
Femhundreogfire lag var bak oss, og det går fire og en halv time
fra vi er i mål til siste lag er i mål.
Det var så mange foran oss og så langt opp til teten. Tohundreogfemtini lag var foran oss i mål, og det går førtisju
minutter fra de kom i mål til vi var i mål.
Hadde vi løpt to minutter fortere, hadde vi kanskje bare hatt
tohundre og trettifem lag foran oss i mål, men er det egentlig så stor
forskjell? Hva synes du er
best av å bli nr. 236, 45.38 bak vinneren eller å bli nr.260. 47.38
bak vinneren? Du synes sikkert det er best å bli nr.236, men det er vel
ikke så veldig mye dårligere å bli nr. 260 heller?
Vi hadde sikkert vært kjempefornøyd om vi var blitt nr. 284 også.
For sluttresultatet var at vi fullførte, vi gjorde ingen
tekniske feil og alle etappene ble gjennomført
til ”godkjent” eller bedre.
Vi var med i ”Venlojen Viestiin 2004”.
Likevel, vi løper ikke en stafett uten å konkurrere, og
vi finner alle våre konkurrenter.
I år var det Modum.
De slo oss med 20 sekunder.
Tjue sekunder! 0,17%
av løpstida! Smertelig,
forsmedelig, irriterernde. De
tre første etappene til ROL ga siste etappen et forsprang på 11
minutter. Det blei tetta
igjen, og vi blei fraløpt på oppløpet.
Det er ikke så
forsmedelig. Det skulle
bare mangle. Når de først
var så nære. Tenk hviken motivasjon til å sprinte forbi når de ser en blå,
hvit og orange rygg foran deg! Alle finner sine konkurrenter.
Nei, det som er irritende er de feilene vi gjorde tidligere i løpet.
De feilene som gjorde at minuttene svant hen og Modum fikk øyekontakt.
Hvis vi ikke hadde dilta med klynga og vært innom 43 på veg til
45, hvis vi ikke hadde sveipt innom 182 for sikkerhets skyld på veg til
184, da hadde vi kanskje hatt igjen plenty av de 11 minuttene?
Hvis vi ikke hadde vært så oppesen inn til publikumspostene, da
hadde det kanskje ikke blitt tidstap ved å løpe innom 34 på veg til
80? Nerver på grunn av
publikumseksponering? Vegvalget
fra 80 til 81 var heller ikke det beste, og farten
fra 81 til 82, helt oppe på kanten av grusryggen nordøst for
flystripa, ja, der tapte vi mer enn sekunder.
Irriterende, smertelig, forsmedelig?
Med det samme ja, men ikke nå lenger.
Nå er sluttresultatet at vi fullførte, vi gjorde ingen fatale
tekniske feil, alle etappene ble gjennomført til karkteren godkjent
eller bedre, vi var førtisju minutter bak Ulricehamns OK, vi kunne vært
førtifem minutter bak, men vi kunne også vært førtini minutter bak.
Vi var med.
Den lange reisen til Jukola er også en
opplevelse. I mange år har
vi kjørt familiemedlemmer til Esso på Hvervenkastet kl. 09.00 for at
de skal ta buss til Tio eller Jukola.
Aldri har vi misunt dem. Stafett,
javel, men time etter time i buss, nei det har aldri frista.
Etter denne lange reisen er sluttopplevelsen:
Det var ikke så ille. Det
er akkurat som om, når en reise blir tilstrekkelig
lang nok, så forandres tidsopplevelsen. På en kort reise, hvis
du skal til Oslo med bil i et eller annet ærend, ja da blir du
kjempestressa av ti minutters forsinkelse på Drammensveien.
Forsinkelsen øker jo reisetida di med nesten 20%.
Mens på en lang reise, hvis du skal reise i over et døgn, buss,
ferje, pålessing, avstigning, ventetid, ja, da er tre timer
sammenhengende i bussen ingenting.
Det blir en egen ro over lange reiser.
Det er så langt at du kan like godt være der,
på reisen, og slappe av, oppleve, ta inn inntrykk, kose deg ved det å
være på tur.
På ettervinteren 2004 ble det sendt ut en
e-post: ”Hvem blir med på
damelag i Jukola?” Vi ble
med. Det var stort.
Kjempesvært. En skog av
militærtelt hvor vi gikk oss vill før vi fant nummer 151.
En skog av løpere som stod og venta på å ta ned kartrullen før
kanonen drønna det hele i
gang. Det ble et gigantisk
drønn gjennom landskapet, STORskjermen hoppa og flimra
En stor virvelvind, en tornado, som sugde
underlag og startnummer høyt til værs....Alt var stort.
”Hvem blir med på damelag i
Sippu-Jukola?”
Live Ytrehus
til
toppen

O-ringen 2004 Gøteborg
Da Hans Trøan ringte meg og spurte om jeg kunne
skrive noen ord i Trollposten om mine resultater i 5-dagars 2004 svarte
jeg først nei. Jeg synes det heller bør skrives om de yngste i ROL, og
mener det var nok skrevet om meg i både Ringerikes Blad 06.08.04 og i
O-BOKA 2004. Men etter litt overlegning var jeg enig i at på grunn av
min seier i H75 var det riktig at Trollposten fortjente noen ord fra
meg.
ROL hadde stor deltakelse i 5-dagars i mange år.
Stemningen i ROL-leiren var særdeles trivelig, noe familiene Støa og
Aas sørget for ved å organisere langbord og god tone om kvelden.
Deltakelsen fra ROL har de senere år avtatt og i år var det familiene
Hultgren, Skovly/Fjeldstad, Nørbech/Ytrehus og meg som representerte
klubben.
Sentralorten var i år lagt til Eriksberg
(Havneområdet) i Gøteborg, hvor vi ROL-deltakere var meget heldige med
en sentral tildeling av fin teltplass. I et lite smalt parkområde
omkranset av villabebyggelse var vi plassert sammen med de fleste norske
deltakerne. I motsetning til fjorårets plassering som ble preget av
festbråk i nærområdet, var det i år meget stille og fredelig for
oss. Jeg foretrekker å bo i telt på Sentralorten og har med sykkel som
gjør det enkelt å ta seg frem til forskjellige steder – som
informasjon, bussholdeplass, sermonier, premieutdelinger, matsal,
forretninger, utsalgsboder m.m., som alle for øvrig lå i kort avstand
fra vår teltplass.
Når det gjelder min deltakelse i O-ringen eller
5-dagers så startet den på Axevalla i Skaraborg i 1978, sammen med en
stor ROL kontingent. Jeg har i alt deltatt 22 ganger. I 1988 på vei til
5-dagars i Sundsvall, ble jeg skadet under veteran VM i Åmål og fikk ikke deltatt. I 1997 følte jeg meg ikke sterk nok
etter en operasjon, og i 2002 måtte jeg også holde meg hjemme på
grunn av et kort sykehusbesøk. Men jeg håper jo å klare 25 gangers
deltakelse i O-ringen, og kanskje få oppfylt en målsetning jeg satte i
Falun i 1985 – ”å starte i H-80”.
Det som er drivkraften for deltakelse i 5-dagars
er bl.a at svenskene er så flinke i sin organisering av alle forhold,
som gjør det til en stor fest å delta. I år var deltakerantallet ca.
14000, mens det i Falun var 25.000. Gjennom mange år er jeg blitt godt
kjent med mange av de svenske o-løperne jeg konkurrerer med, og som jeg
betrakter som gode venner. Mange av dem har vært toppløpere i mange år,
og er ikke enkle å overliste i løypa, men jeg innrømmer gjerne at det
er stas å ha de bak meg på resultatlista.
I sommer satte jeg stor pris på den nære
kontakt jeg fikk med de øvrige ROL-deltakerne. Det var med stor
beundring jeg observerte hvordan familiene tar vare på sine unge og
legger forholdene til rette for god utvikling i et fint miljø. Som
eksempel nevner jeg Sissel og Lars som sørget for at Jakob og Ingvild
ble loset til start i sine løyper, tatt i mot ved målgang, for selv å
storme for å rekke egen start. Ved hjemkomst i leirområdet etter å ha
ordnet med utstyr og mat drog de ut på kulturelle innslag, som Gøteborg
har så mange av, eksempelvis Liseberg. Imponerende.

Lars, Ingvild, Jakob, Leif Roger og Ragnhild klar
for dyst
Jeg må også i denne sammenheng nevne Torgeirs
flotte innsats. Han løp ut siste dag som nr 5 i klasse H15 etter
imponerende innsats i de fire første løpene og ble disket etter å ha
mistet stemplingsbrikken. Hendelsen er omtalt med bilde i O-BOKA 2004.
”Neste gang går det, Torgeir!”.
Så til det jeg ble bedt å skrive om – mine
egne løp. Jeg kom så å si direkte fra WMOC i Italia til Gøteborg.
Jeg visste jeg var godt forberedt løpsmessig og var bestemt på å
holde god kontroll på orienteringssiden under årets 5-dagars. Dette
holdt stikk idet jeg ble nr. 2, 5, 1 og 4 på de fire første løpene,
og følte jeg hadde rimelig kontroll på mine svenske konkurrenter til
finaleløpet og jaktstarten.
”VAR JEG FEIG”
Når det gjelder selve finaleløpet vil jeg i
ettertid sette spørsmål om jeg var for feig underveis i løpet.
Utgangspunktet for meg var at den svenske verdensmester Helmer Ekberg,
ledet på meg med 1.01, mens Tor Korsman lå 6.31 og Karl Erik Franson
7.42 bak meg på 3. og 4. plass. Slik var jeg trygg på at mulighetene
for en brukbar plassering (kanskje nr 2) var tilstede. Ved start hadde
vi konkurrentene som vanlig munter kontakt. Det var tydelig at mine
svenske konkurrenter prøvde å psyke meg ut og oppildne Helmer Ekberg,
som de tydelig ønsket skulle vinne sin første sammenlagtseier i
O-ringen. Jeg tok selvsagt del i det som foregikk mellom oss før start
og mente at vi skulle i alle fall løpe før seieren var avgjort. Helmer
startet først i jaktstarten og jeg slapp løs 1.01 etter han og gikk
rett i første post. Til post 2 valgte jeg et høyrevalg og kom bort i
et myrområde med tuer, kvist og hogstavfall hvor jeg lå mer langflat
enn jeg var på beina. Jeg gjorde om og gikk over til venstrvalget. Her
tapte jeg 1.43 på beste strekktid, og følte en kort stund at løpet
var kjørt for meg. Jeg klarte å roe ned og fikk god flyt videre. På
5. post fikk jeg et problemvalg – rett på eller et sikkert stivalg
langt ut til høyre. I et normalt løp ville jeg valgt rett på, men nå
tenkte jeg ”du må redde andre plassen”, og fôr ut på stien til høyre
og tapte 2.11 til beste strekktid. Underveis så jeg ikke noe til
Helmer. Men på tredje siste post da jeg stemplet, fikk jeg se Helmers
rygg 100 meter ut fra posten. Jeg så også at han valgte et sikkert
veivalg ut til høyre, og skjønte at rett på for meg var en mulighet
til å slå han. Jeg satt opp farten og etter å ha stemplet på nest
siste post, kikket jeg oppover stien, hvor han måtte komme fra, uten å
se han. Jeg skjønte at seieren var mulig og løp rett i siste post.
Speaker annonserte vinneren i H75 fra Ringerike O-lag var i oppløpet.
Et mål var nådd for meg, men i ettertid har jeg tenkt tanken ”var du
feig i ditt valg på 5.post –Birger”.
Det var litt vemodig å se min gode venn Helmer
Ekberg komme inn 1.01 etter meg til andreplassen og etter å løpt
O-ringen flere ganger enn meg. Det var noe oppstyr etter målgang med
noen journalister og venner som skulle snakke med meg, men det var jo
bare hyggelig.
Høydepunktet for meg ble dog, da jeg kom opp
til og ble tatt i mot av mine klubbvenner, samt at jeg litt senere fikk
ringt hjem til Ruth og takket henne for all hjelp og støtte i mitt
treningsarbeid gjennom mange år.

Birger sammen med Leif Roger, Live og Torbjørn
etter målgang
Jeg hadde lagt opp konkurranseidrett og trening
lenge før 1976, da jeg etter en operasjon skjønte at med hard trening
kunne jeg få rimelig skikk på skrotten igjen. Jeg var storfornøyd da
jeg løp O-løp nr 1000 for ROL i Liersprinten i vår, etter at jeg
begynte på’n igjen i 1976. Nå, når jeg ser tilbake, er jeg veldig
glad, førnøyd og takknemlig-spesielt etter å ha vunnet 5-dagars. Samværet
med klubbkameratene i ROL betyr mye for meg og jeg skylder ROL stor takk
for miljøet jeg får være med i.
Mange takk kjære ROLINGER!
Birger Garberg
til
toppen
Gildesprint på Hallingby
I år var første gang vi arrangerte Gildesprint
på Hallingby.
Arrangementet ble gjennomført på nytt kart, finansiert ved NOF’s
skolekartprosjekt. Utgangspunktet var ROL’s kart fra 1992, som ble
digitalisert i O-CAD og revidert. Forutsetninga for å få støtte fra
NOF, var at kartarbeidet ble utført av ungdom, og heldigvis finnes det
noen få, også i ROL. Anders Hultgreen tok seg av jobben, med litt
hjelp av Siggen Ytrehus, og det på en utmerket måte. Det er viktig å
få rekruttert gode karttegnere også.
Takket være dette kartprosjektet kunne Line
Arnevik og de andre lærerne stille opp med nærmere 200 ivrige elever
fra 5-10 klasse, for løping av årets sprint. Gode hjelpere til
gjennomføringa hadde Line i Ole Einar Dahlen, Nils Korgerud og
Lars-Inge Arnevik, samt Lotte Aaserud fra o-kretsen.
Arrangøren kan melde om stort engasjement fra
elevene og svært positive lærere. Alle fant fram på rimelig tid og
var fornøyd med ”premiene” fra Gilde.
Vi kan med dette konstantere at grunnlaget for
videre rekruttering av nye o-løpere fra Ådalen er lagt, både med
tanke på det nye kartet og med den positive responsen dette
arrangementet ga.
Lars
Inge Arnevik
til
toppen
Alternativ orientering
Jeg kan gjerne innrømme det. Jeg har ikke vært
den ivrigste til å finne poster i år. Men jeg regner meg fortsatt som
o-løper. Det er kanskje det som gjør at jeg ikke kan unngå å tenke
o-løp og kart når jeg kommer til et nytt sted. Jeg befinner meg for
tiden i Palestina. Jeg har ikke møtt noen som løper orientering ennå.
Men jeg har sett mange kart. De er imidlertid litt ”alternative”, og
inspirert av ROLs nye forsøk, pre-o og sykkel-o, har jeg utviklet noen
palestinske mulige varianter av o-sporten.
Jeg må først gi en liten innføring i
karttypen. Målestokk er ikke så veldig viktig, den er i hvert fall
sjelden oppgitt. Ekvidistanse vet jeg ikke om de har hørt om, jeg har
ennå ikke kommet over et kart med høydekurver, til tross for et svært
kupert land. Farger og symboler beskriver stort sett om bebyggelsen er
arabisk eller israelsk, om veiene er for israelere eller palestinere, om
området er regnet som A, B eller C etter Oslo-avtalen og om muren er
ferdigbygget, godkjent for bygging eller bare planlagt bygget. Så da er
det bare å begynne å orientere seg i det palestinske landskapet, et
landskap som for palestinerne mange steder ville vært skravert med
fiolett etter o-løp-standarden; forbudt område.
Skal du ta de forbudte områdene seriøst, og
det skal du jo som o-løper, har du ikke stort annet enn
gate-orientering igjen. Veikryss er det nok av, og skal jeg foreslå et
nytt karttegn, som kanskje kunne være kors i stedet for kryss, får vi
skilt ut hellige steiner fra andre spesielle detaljer.
Om du nå synes at gateorientering blir litt
kjedelig i lengden, og dessuten kanskje synes det er litt urettferdig
med alle disse forbudte områdene, kan du jo prøve deg på
hinder-orientering. Jeg har valgt ut fire hindre jeg vil beskrive. Det
første er ”veisperring”. Veisperring, eller jordhaug, er relativt
enkelt for den som er vant til kupert terreng. Er det ingen soldater i
nærheten, er det bare å ta sats og løpe over. Det er greit for oss
med treningstøy og kart i hånda. Det er verre for lastebilsjåføren
med bilen full av varer som skal leveres på den andre siden. Hinder
nummer to er piggtråd, og det er ikke slik snill, norsk
stikke-piggtråd, men ekte israelsk barberblad-piggtråd.

Ikke akkurat norsk skigard
Jeg har ikke prøvd å hoppe over, men det er
mulig det går for en spenstig o-løper, selv om rullen er stor. Det er
verre for den palestinske moren med en baby på den ene armen og flere bæreposer
i den andre. Tredje hinder er muren, i form av 8 meter høy betong.
Lykke til. Fjerde hinder er den delen av muren som kan kalles gjerde.
Den består av piggtrådruller, fin sand som røper alle spor, elektrisk
gjerde, asfaltert vei for militære kjøretøyer og en piggtrådrull
til. Veien patruljeres av soldater på utkikk etter blink. Jeg lurer på
hvor mange ”tverrstreker” de to siste hindrene ville få i forhold
til o-kart-standardens ”gjerde, ikke passerbart”.
Ble hinder-varianten litt for krevende, har jeg
også en lokal versjon av park-o, nemlig olivenlund-o. Er du nær nok
palestinsk bebyggelse, og langt nok unna israelske bosetninger, er det
en mulighet for at du får løpe i fred mellom oliventrærne. Oliventrær
er forresten fantastiske klatretrær, så som løypelegger hadde jeg nok
sikret meg en tretopp eller to som høydeposter. Ligger olivenlunden nær
en nylig opprettet israelsk bosetning, er det imidlertid en viss risiko
for at du ikke får løpe lenge i fred. Du kan regne med raskt selskap
av bosettere med gevær eller steiner og gjerne en håndfull soldater.
Roper du at du er internasjonal, går det kanskje bra. Det kan ikke den
palestinske olivenbonden. Trærne som har vært i familiens eie i flere
hundre år, står trolig snart på konfiskert jord, om de ikke gjør det
allerede.

Kartsymbol 524.0, Upasserbart
gjerde ??
Den siste varianten jeg vil fortelle om er
fjellorientering. Men nei, den likner ikke mye på norsk sommerferieløp
i Ål. Palestina er svært kupert. Svingete, norske vestlandsveier er
ingenting mot palestinernes berg-og-dalbane-ruter-for-å-komme-seg-forbi-Jerusalem-uten-å-kjøre-gjennom-byen-veier.
Bussjåførene imponerer meg. Fjellorientering skal jo helst ikke ha for
mange forstyrrende veier. De palestinske kan vi kanskje unngå. De
israelske bosetningsveiene derimot er vanskelig å styre unna om man
ikke bare løper i ring. Når hver fjelltopp har en bosetning, og
bosetningene er knyttet sammen med et nett av veier, kun for israelere,
blir det små muligheter for lange fjelløp igjen.
Jeg vil avslutte med en beskrivelse av de
bemannede postene som er så vanlige her, også kalt kontrollposter.
Noen er permanente, mens andre er såkalte flyvende, eller mobile, og
kan dukke opp hvor som helst. Hvis det israelske ”forsvaret” skulle
finne på å skifte farge på postene fra grønn til o-riktig oransj og
hvit, skal jeg tipse dem om ROLs drakter til de mobile postene. Det er
jo veldig luksus med bemannede poster. Speakertjenesten kan virkelig
revolusjoneres. Problemet er bare at det tar litt lengre tid å sjekke
ID-kort enn å overføre elektronisk informasjon til en EMIT-brikke. O-løp
blir ikke det samme når man må vente i opptil flere timer på hver
post. O-løp blir i grunnen ikke det samme i Palestina uansett. Jeg får
se etter andre alternative idretter mens jeg er her. Jeg har tenkt på
stavsprang. Det er jo nok av hindre. Eller jeg kan prøve meg på
spydkast, eller steinkast, som er mer populært her. Sprintløp fra
eventuelle geværkuler er også nyttig å trene på. Mulighetene er
mange. Ingen kan komme her og si at det ikke er godt tilrettelagt for
fysisk aktivitet.
O-hilsen fra Hanne.
til
toppen

O-landsleiren 2004
I år var hovedløpet og o-landsleiren lagt til
Buskerud. Modum O-lag
var arrangør med Jens Kr. Kopland som leder i hovedkomiteen.
Samlingsplass for Hovedløpet var på jordene rundt gården til Jørgen
Mårtensson. Hovedløpet
ble gjennomført søndag 8. august, mens leiren strakk seg fra lørdag
7. til torsdag 12. august. Stevnesenter
og innkvartering var på Vikersund skole.
I tillegg ble også Nordre Modum Ungdomsskole brukt til
overnatting. Dette var basen for gjengen fra Buskerud.
Vi var i alt 52 ungdommer, se bilde, og til
enhver tid minst fire ledere. De
klubbene som representerte Buskerud var Eiker OL, Kongsberg OL, Konnerud
IL, Lierbygda OL, Modum OL, Ringerike OL, Røyken OL og IF Sturla.
Programmet for leiren var som følger:
Lørdag trening på Drolsum, mandag, tirsdag og onsdag o-teknisk
trening og torsdag kretsstafett. Ungdommene
ble delt i tre treningsgrupper som i løpet av de tre formiddagene
gjennomførte henholdvis reløping
på hovedløpskartet i Flannumsmarka,
postplukk i gropterreng på Kløftefoss, og
karthusk m.m. på
Snarum. Mandag kveld var
det ti-kamp. Vi hadde meldt
på flere lag som skulle gjennomføre diverse oppgaver på veg fra
Vikersund skole til svømmehallen på Furumo.
Først oppgave var 200m på 12-manns-ski (se bilde.)
Hvert lag skulle som andre oppgave dikte en sang som inneholdt en
rekke oppgitte ord, bl.a ti-kamp, Modum og Jens Kristian Kopland:
Vi kjemper nå mot kvist og kvast,
i skogen her på Modum.
En skikkelig ti-kamp skal det bli,
med lederne fra skolen.
Jens Kristian er en grepa kar
som O-landleiren laget har,
og derfor så gjør vi det beste vi kan
både Sørland og Østland og Hordaland.

12 manns ski gåing.
På Furumo ble det servert grillmat, med
vanndiskotek som avslutning. Tirsdag
kveld var det sprintløp: Vikersund
Grand Prix. Berøringsfrie
poster ble prøvd ut. Tidtakingen
ble såpass lite vellykka at det er usikkert om det ble kåra
noen vinner. Om
ettermiddagen onsdag kunne hver og en melde seg på
forskjellige valgfrie aktiviteter.
De som valgte myrfotball fikk gleden av å døype Kopland i gjørme.
O-landsleiren er en aktiv leir, og tre av
kveldene var det disko i gymsalen på Vikersund skole, to av
ettermiddagene var det sprint-volleyball-cup, og onsdag
var det nattkino der de innsendte bidragene til NOF’s
videokonkurranse ble vist. Vinnerne
ble kåra i løpet av leiren. De
kveldene ungdommene var på disko, ble det arrangert temakvelder for
laglederne. NOF hadde
invitert klubbene Varegg, Frol, Løten og Halden til å fortelle om sitt
rekrutteringsarbeid. Inspirerende
kvelder med masse tips og ideer.
Kretsstafetten gikk på Skredsvikmoen med
Stalsberg skole som samlingsplass.
Buskerud stilte med 15 lag, se bilde av starten
på guttestafetten. Plasseringene
får du leite deg fram til på den offisielle resultatlista, men her
nevnes at ett av jentelagene fikk premie for beste kostyme.
De var prinsesser med krone og slør.

Start kretsstafetten
Neste sommer er Fana arrangør av Hovedløpet og
O-landsleiren: ”Er du født
i 1989, 1990 eller 1991, kan du på under en uke få være med på
Hovedløpet søndag 31. juli, banketten samme kveld hvor o-landleiren
offisielt starter og kretsstafetten som avslutter leiren.
Innimellom vil det vær tilbud om o-teknisk trening, o-disco,
grilling, bading, myrfortball, nye aktiviteter og mye annet sammen med
gamle og nye venner. Det
blir garantert en opplevelse for livet!”
Har du barn som er født i 89, 90 eller 91, bør
du melde deg som leder til Buskerud OK.
Det er planer om å leie en togvogn sammen med Oslo, Akershus og
Østfold. O-tenåringer er supre å være med på tur:
reale, positive, omgjengelige og veldig spreke.
Vi toger fram langs Tyrifjorden,
her blir vi koplet sammen,
i gropene ved Kløftefoss,
og oppi Mårtens-dammen.
En gjeddekarbonade kan
ta sulten fra en sliten mann.
Vi sprang orientering så godt som vi kan,
både Nordland og Finnmark og Rogaland.
Live Ytrehus
til
toppen

Hovedløpet 04
ROL har dessverre litt få gutte og jente
løpere i alderen 13-16 år, men om kvantiteten er dårlig så må
kvaliteten sies å være utmerket. Torgeir Nørbech fulgte opp
fjorårets 5. plass i Hovedløpet med en 8. plass i år. Det er sterkt.
Spesielt når vi ser at startfeltet rommer hele 80 deltakere og vi vet
at nivået og bredden på gutte-og jenteklassene er bedre enn på lenge.
Torgeir har fortsatt et år igjen i Hovedløpet og kanskje kan han trå
til med nok en topp 10 plassering neste år. Det er det ikke mange som
kan skryte av i sin hovedløpskarriere, ustabile o-teknisk som de fleste
er i den alderen.
Ethvert seriøst o-blad har et kartbilag, og
denne gangen også Trollposten. Kartet er fra løpet til Torgeir under
Hovedløpet og som dere vil se har denne gutten enda mer å gå på.
Under følger Torgeirs beskrivelse til løpet.
Fra post til post
På Modum var det veldig varmt. Dagene før
løpet gikk med til å drikke vann og slappe av. Forberedelsene var
viktig for at man i ettertid ikke skulle ergre seg over noe man
eventuelt hadde gjort feil. Samlingsplassen var på en eng utenfor
Jørgen Mårtenssons hus. Rakk bare å skifte og drikke før jeg gikk
til start. På veien fram tenkte jeg på hva jeg skulle gjøre, og ikke
gjøre. ”Ta det med ro”, ”sjekke kompasset”, ”ikke bli
frustrert”, ”senke farten inn mot posten”. Den siste blir enkelte
ganger glemt. Man har fin flyt, og buser rett forbi posten. Jeg tok et
par runder før jeg ble ropt opp. Var supernervøs da jeg tok opp kartet
og så på første strekk.
S-1: Tok til høyre ned på stien. Ventet
til jeg kom til søkket før jeg sikret inn i posten. Kartet stemte. Alt
gikk bra.
1-2: Før dette strekket var det ingen
tanker i hodet om at det hadde gått bra til første. Jeg var helt
nullstilt, men allikevel greide jeg å rote meg bort. Når jeg
beskriver, så hold deg fast, for her er det seriøs surring. Planen var
å bruke stien som går nordvest til høyre for streken. Jeg dro gjennom
det grønne, traff den lille stien, og løp rett nord. Hadde kontroll i
den lille gule myra før stien. Da jeg kom til krysset mellom
traktorslep og stien, så jeg på stikrysset jeg hadde passert ved den
lille gule myra. Kartet viste da at jeg skulle til høyre. Jeg sjekket
kompasset, og krysset stemte. Det var etter hundre meter på det
traktorslepet at alt ble feil (eller.. det var først da jeg merket
det). Jeg så en sti nede til høyre for meg. Så den ikke da jeg
krysset den. Jeg trodde jeg hadde surret på forhånd, og tenkte at jeg
var på traktorslepet ved krysset ved den lille myra igjen (er ikke helt
sikker på hva jeg tenkte, men tror det kan være noe sånt). Dro da ned
på det jeg trodde var den rette stien, og løp nesten rett øst, i
stedet for nordvest. Da jeg var sånn cirka ved u’en på ”utgitt”,
kom jeg på at jeg hadde glemt en ting, å sjekke kompasset. Jeg så på
det, og ”beinfløy” vestover. Da jeg kom ut på veien, tenkte jeg at
alle sjanser var spolert, og irriterte meg over at jeg hadde ødelagt et
hovedløp på en andrepost. Fulgte traktorveien inn til posten.
2-3: Jeg ville gjøre det beste ut av
situasjonen, så jeg bestemte meg for å gi det jeg hadde. Kurset ut mot
stien. Fulgte den helt til bakken etter myrene, og løp langs kollen
bort til steinen. Jeg sikret en smule, for å få en slags flyt tilbake.
3-4: Kurs nesten rett mot posten, men en
smule til venstre, for å være sikker på hvilken side av streken jeg
var på. Kontroll i den lille myra, og rett ned i posten.
4-5: Drikkepost. Var usikker på hvordan
jeg skulle løpe på dette strekket. Valgte å gå til høyre, og fant
et fint tråkk gjennom den grønne myra. Så steinen, og tok kurs mot
kollen med stupet. Holdt på å løpe ned i den lille grønne myra etter
kollen. Prøvde å hjelpe et par jenter fra Fana i farta, men de
skjønte ingenting. Hadde kontroll inn i posten.
5-6: Dro en smule til høyre ut fra
posten, men så myra, og sjekket kompasset igjen. Rundet kollen og så
bordet med drikke.
6-7: Her var det veldig fin og åpen
skog. Så sadelen mellom kollene på avstand. Det var også et tråkk
som førte i riktig retning. Her var det veldig morsomt. Jeg hadde fått
en fin flyt, og terrenget stemte prefekt med kartet. Mellom de to
kollene, kom til pytten og løp rett sør.
7-8: Her var det vanskelig å bestemme
veivalg. Jeg tenkte å løpe nærme streken hele tiden. Kom til
stikrysset. Var lite lysten på å dra gjennom det grønt-stiplede
området, så jeg dro ut til høyre. Det var beintøft opp bakken med
ura. Sola stekte og jeg kunne kjenne varmen stige fra bakken. Jeg var
ekstra sliten siden jeg ikke hadde det korteste veivalget til
andreposten. Jeg løp stien ned til krysset, og sti bort til posten.
Etterpå så jeg at det hadde vært bedre å dra rundt til venstre for
kollen. Jeg kunne også dratt veien rundt istedenfor over kollen, når
jeg dro så langt som til stikrysset uansett.
8-9: Rundt kollen og inn i posten.
9-10: Langsmed kollen, bort stien og
rundt kollen igjen. Det var veldig kronglete på den første kollen, så
det gikk sent.
10-11: Full spiker!
11-12: Stien til posten. Ble tatt igjen
av Trygve med fire minutter. Ble overrasket, fordi jeg var sikker på at
han hadde nådd meg igjen på andrestrekket.
12-13-Mål: Nesten så jeg besvimte på
grunn av varmen. Løpe uten å kjenne beina. Aldri vært så
sliten.
Torgeir Nørbech

til
toppen

”Orientering på nett”
1. november dukket det opp en ny nyhetsside for
orientering på internett – ”Orientering på nett” heter den og
har adressen http://www.o-nett.no.
Mange ”o-surfere” har sikkert vært innom denne siden allerede, men
kanskje ikke er klar over at de ansvarlige for dette prosjektet er to
”hackerer” som sitter i Vallhallveien i Heradsbygda – nemlig
Kirsti Kringhaug og Geir Nilsen. Vi stilte cyberduoen noen spørsmål om
”orientering på nett”.

Trollet: Hva er bakgrunnen for
"Orientering på nett"?
K&G: O-løpere trenger og fortjener
et nettsted hvor de finner nyheter, linker til klubber og løpere, samt
linker til diverse o-sider. Nettstedet ”O-NETT.com” har dekket dette
behovet i en del år. Når de i høst valgte å legge ned sin virksomhet
valgte vi å ta ansvar, slik at o-løpere landet rundt fortsatt får
dekket sitt behov.
Trollet: Hvilke ambisjoner og
framtidsvisjoner har dere med siden?
K&G: I første omgang er målet å få
”orientering på nett” (opn) ferdig med tanke på layout og innhold,
samtidig som vi leverer 2-5 o-nyheter i uka. På lengre sikt kan det være
spennende å se om vi kan skape et økonomisk fundament. Kanskje det er
mulig å gjøre opn til en deltidsarbeidsplass? Veien blir til mens vi går.
Hva ”orientering på nett” er om noen år er umulig å si. Kanskje
opn ligger 6 fot under – kanskje det er en blomstrende mini-bedrift!

Cyberduen Kringhaug/Nilsen her som arrangører
av ROL’s langtreningsløp i høst
Trollet: Hva slags nyhetsstoff kan vi
forvente å finne på siden? Vil det kun være om eliten, eller om
Skumsjøstafetten og tante Olga på Toten også?
K&G: Ingen sak for liten, ingen sak
for stor. Begrensende faktorer vil være ledig tid og tilgang på stoff.
I høysesongen blir det nok mye fokus på eliten. I perioden etter vi
startet har det jo vært relativt stille på elite-nivå. Vi har derfor
funnet rom for å dekke mange små og uhøytidlige løp. Slik som ”Rørholtmarka
rundt” og ”Ribbe & Loff – løpet”. Vi ser allerede nå at vi
enkelte dager er over 500 sidehenvisninger. Når ”orientering på
nett” er kjent i hele menigheten og sesongen 2005 sparker i vei skal
vi ikke se bort fra at vi ligger på nærmere 1000 besøk hver dag. Det
er et ønske fra vår side at alle skal finne noe de har nytte/glede av.
Trollet: Satser dere på å holde siden
oppe alene, eller har dere planer om å utvide staben?
K&G: En av hovedgrunnen til at
”O-NETT.com” måtte legge ned var mangel på bidrag fra den
redaksjonen de hadde. Dersom vi skal knytte til oss en stab må den i
tilfelle være bygget opp av folk som leverer. Mulig vi satser på å
invitere enkelte til å komme med frilans-bidrag. Dersom det blir økonomi
i ”orientering på nett” kan det hende vi finner rom for å kjøpe
inn noe stoff. Troll-postens redaktør har en god penn – kanskje vi
headhunter han...!!!
Trollet: Den orange layouten på sidene
antar vi er for å markere klubbtilhørigheten til Ringerike. Vil vi
kunne se mye lokalt stoff på sidene?
K&G: Fargen er vel først og fremst
for å ære de greiene vi leiter etter i skogen. Vi skal ikke se bort
fra at det kommer noe stoff med lokal forankring. ROL er jo tross alt en
av landets beste stafettklubber, videre har ROL noen av landets beste
veteraner. I tillegg til dette hender det at ROL også presterer veldig
høyt i hovedklassene D/H 21.
Trollet: Hvem er sjefen i
"orientering på nett"?
K&G: Det sier seg vel selv hvem som
er sjefen i en ”kone/mann bedrift”.
Trollet: Kirsti har som kjent stått for
årets nest beste NM plassering i ROL med sin 15. plass i ultralang NM,
og vi er litt bekymret for om arbeidet vil gå utover den sportslige
satsningen til duoen Kringhaug/Nilsen. Kan dere berolige oss med at
dette ikke vil bli tilfelle?
K&G: Dersom vi lykkes i å prioritere
riktig er det forhåpentligvis bare jobb, skole, oppussing og
”foreningsarbeid” i ROL som blir skadelidende. Det å dyrke vårt
eget ego i o-løypa er for viktig til å la ”orientering på nett”
komme foran.
K&G: På tampen kan det nevnes at det
på julaften legges ut en romjulsquiz, med fine premier. I tillegg blir
det i jula lagt ut oversikt og linker til store løp, sommerløp og
mesterskap.
Trollposten vil ønske Kirsti og Geir lykke til
videre med det gode arbeidet, og håper å kunne lese masse bra o-stoff
på ”orientering på nett” utover vinteren.
til
toppen
Nye drakter?
ROL vurderer å gå til anskaffelse av ny løpsdrakt.
Du har sikkert registrert at stadig flere de siste årene har begynt å
løpe i kroppsnære løpsdrakter av typen Trimtex Extreme. Trøya er av
meget behagelig stoff - Coolmax. Mer om dette på ROL sin hjemmeside på
nyåret.

Draktene er ikke tenkt i svart/hvitt J, svart her er blått, mens grått er oransje
til
toppen
Stafetter sesongen 2004:
Stafettilbudet endres lite fra år til år, og
vi er med på, og satser stort sett på de samme stafettene som
tidligere, selv om vektleggingen varierer noe blant løperne. I ”vårsesongen”
satses det mest på Tiomila, 15-stafetten, Jukola og O-festivalen. Det
stilles også lag i Vårstafetten i Halden og vår egen Tyrinatta, mens
det er litt større variasjon med hensyn til Kvistkvaset på Ås. I år
stilte vi ikke Kvistkvaset, og derfor ble det ikke anledning til å
forsvare fjorårets gode plassering. I ”høstsesongen” er det stort
sett krets- og norgesmesterskapet det satses på. Det vil føre for
langt å gå gjennom alle klasser i all disse stafettene. Derfor
konsentrerer jeg meg om seniorklassene.
Resultatmessig kan ikke årets sesong helt måle
seg med fjoråret, selv om det også i år er mange gode prestasjoner og
plasseringer. Sesongen framstår i korte trekk som følger:

De fem glade guttene på
1.laget under Vårstefetten
Vårstafetten
ga et godt resultat for førstelaget. Resultatet ble 11. plass, og
sammenliknet med fjorårets 14. plass ga dette lovnader om en god
stafettsesong, selv om vi hadde mistet Einar Tommelstad til NTNUI
sommeren 2003. Han ble erstattet av Geir Nilsen på årets førstelag,
og det var eneste endringen, og sammen med Håvard Hågård, Kurt Ove
Melby, Endre Stokseth og Hans Trøan utgjorde han førstelaget. Også
andrelaget og tredjelaget viste gode takter, og vi så derfor fram til
Tiomila senere i måneden.
Også i dameklassen hadde vi lag i Vårstafetten.
Sammen med nyinnmeldte Atanaska Bedeleva, greide Kirsti Kringhaug,
Monica Berglund og Kjersti Stræte en plassering omtrent midt i
dameklassen (26. plass).
Tiomila,
som er bredt presentert i en annen artikkel, ble imidlertid en nedtur på
grunn av nok en disk, etter feilstempling. Mens årsaken i fjor var en løper
på etterskudd, var det to like postdetaljer like ved hverandre og med
koder som kunne forveksles, som ga laget ”dødsstøtet” i år; selv
om det selvsagt er løpernes fordømte plikt å sjekke koder, la arrangøren
forholdene godt til rette for feilstempling.
15-stafetten,
i regi av Oppsal, ga oss en 10. plass mot fjorårets 5. plass. Tatt i
betraktning at vi i år manglet noen av de beste herreløperne, som Hans
Trøan, Lars-Inge Arnevik og Kurt-Ove Melby i den lengste løypa og Knut
Aas i den nest lengste løypa, var dette absolutt et godkjent resultat.
Vi greide ikke å ”time’ godt nok i forhold til overgangen fra
parallelletapper til enkeltetapper, men ellers gikk det stort sett
greit. I tillegg fikk vi stifte bekjentskap med et nytt terreng i
15-stafett-sammenheng; helt nord i Østmarka.
Jukola
ble i år en gedigen massemønstring: tre lag i herreklassen og ett lag
i dameklassen vitner om stor bredde, selv om vi til slutt måtte ut på
markedet for å få løpere til alle etapper. Damene er tradisjonen tro
først ut i Jukola. I motsetning til Tiomila der det både er
ungdomsklasse og gubbeklasse, greier finnene seg med to klasser, damer
og herrer. Damelaget vårt kom seg godt gjennom, og inn til en 260.
plass av de vel 700 lagene, men underveis var laget lenger framme i køen:
Kirsti Kringhaug på førsteetappe vekslet som nummer 85 og Atanaska
Bedeleva var inne som nummer 110. Veteranene Ragnhild Elsrud Hultgreen
og Live Ytrehus greide seg også bra.
Herrene satte ny klubbrekord i fjor, med 69.
plass, og laget var innstilt på å pynte på denne i år. Resultatet
ble en 71. plass, så det var nære på at målsettingen ble nådd.
Likevel, laget som helhet har grunn til å være rimelig fornøyd med
resultatet, selv om noen ikke innfridde egne forventinger. I forhold til
i fjor var det to endringer: Einar Tommelstad og Kurt Ove Melby var ute,
mens Jostein Nørbech og Geir Nilsen hadde kommet inn. Lars-Inge Arnevik,
Hans Trøan, Endre Stokseth, Geir Inge Orderud og Håvard Hågård
utgjorde resten av laget.
Årets terreng var eksepsjonelt flatt, med
uvanlig høy fart, et trekk som kanskje ikke passer alle like godt, men
med store moer i ringeriksområdet var det kjørt mange treninger for å
stille godt forberedt. Førstelaget kom seg rundt med en
gjennomsnittelig kilometertid på ca 5 minutter og 20 sekunder. Alle de
tre første etappene, Med Lars-Inge, Jostein og Hans holdt ca 5.20-fart,
og etter tredje etapper betydde det en 58. plass; absolutt godkjent og
stemningen var høy.

Med et slikt terreng, er det
bare å gi jernet, og da går det fort litt skeis
De to neste etappene var kortere, og gikk nesten
utelukkende i det raskeste terrenget, og på tross av litt dårlig form
og bomming for henholdsvis Endre Stokseth og Geir Inge Orderud, ble
kilometertiden rundt fem minutter. Laget falt imidlertid ned til 75.
plass, en plass Geir Nilsen og Håvard Hågård etter god innsats på de
to siste etappene, greide å forbedre til 71. plass.
De to andre herrelagene kom inn til henholdsvis
en 580. plass og 616. plass av vel 1300 startende lag, så alle hadde æren
i behold. Resultatmessig merker vi oss et meget godt løp av Torgeir Nørbech
på 4. etappe, der han hadde en tid kun sekunder etter Endre og Geir
Inge, og løp laget opp ca 100 plasser. Vi merker oss også at de to
lagene gikk nesten likt ut på siste etappe, slik at Sigbjørn Ytrehus
og pappa Torbjørn Nørbech fikk et familieoppgjør; et oppgjør Sigbjørn
avgjorde til sin fordel: De yngste er best.

Håvard måtte seg forbiløpt
av Nydalen og Neil Marston og Nydalen 3 inn mot siste post
O-festivalen
gikk i år i Eiker-bygda, og med Buskerud-terreng burde det ligge til
rette for gode resultater for ringerikslagene. 12. plassen til
seniorherrene, av ca 65 startende lag, lar seg da også høre, men det
var et stykke bak fjorårets 6. plass. Halve laget var imidlertid
skiftet ut: Lars-Inge Arnevik, Einar Tommelstad og Per Iver Nordset var
ute, mens Håvard Hågård, Jostein Nørbech og Geir Nilsen var inne.
Resultatene viser et det var jevn løping, og fram til siste etappe lå
laget og kjempet mellom 15. og 20. plass, men Hans Trøan gjorde et godt
løp på siste etappe og fikk laget opp på 12. plassen, etter sjette
beste etappetid. Fram til sjetteplassen var det imidlertid 15 minutter,
så en gjentakelse av fjorårets prestasjon var et godt stykke unna, og
flere måtte ha forbedret prestasjonen vesentlig. I herreklassen stilte
vi tre lag, og andrelaget løp inn til en 28. plass, som er et godkjent
resultat, og hakket bedre enn resultatet for andrelaget i fjor (34.
plass).
I dameklassen stilte Kirsti Kringhaug, Atanaska
Bedeleva, Trine Opseth og Kjersti Stræte til start. Det resulterte i en
21. plass av ca 55 lag. Det er et skritt framover sammenliknet med hva
vi har vært vant med på kvinnesiden de siste årene, selv om det også
er et godt stykke igjen til ”storhetstiden” rundt 1990.
I løpet av sommeren ble laget ytterligere
forsterket på kvinnesiden gjennom overgangen til Birgit Økern Jensen;
samboer med Håvard Hågård, som de fleste nok har fått med seg. Vi så
derfor fram til en høstsesong med gode stafettresultater i krets- og
norgesmesterskap.
Forventningene ble da også innfridd i
kretsmesterskap i Røyken. Kirsti Kringhaug, Atanaska Bedeleva og Birgit
Økern Jensen i denne rekkefølge løp inn til seier dameklassen, etter
at Kongsbergs lag ble passert på sisteetappe. Vi må nok tilbake til
1980-årene for å finne noe tilsvarende, uten at forfatteren er sikker
i sin sak, men noen av lagets dameløpere kan sikkert korrigere.
Derimot gikk det tyngre i NM, i åsen like sør
for Kongsvinger, selv om det til sutt ble en 29. plass av ca 55
startende lag. Mange behersket ikke det generelt tungløpte og
uoversiktlige terrenget; det gikk sakte og det ble bommet.

En vakker dag i juli fikk ROL
en solid forsterkning i Birgit Økern Jensen
Også på herresiden åpnet høstsesongen godt,
med seier i kretsmesterskapet. Den bragden sto Håvard Hågård, Endre
Stokseth og Hans Trøan for. De ledet hele veien. Etter to etapper var
det også dobbelt ROL-ledelse, da andrelaget med Geir Nilsen og Geir
Inge Orderud pustet førstelaget tett i ryggen, men på siste etappe
fikk Olav Høgseth det tungt, og andrelaget falt ned til 7. plass.
I motsetning til damene var herrelaget svekket
foran høstsesongen. Jostein Nørbech og Sigbjørn Ytrehus valgte å gjøre
som Einar Tommelstad i fjor; de meldte overgang til NTNUI. Samtidig var
Lars-Inge Arnevik satt ut av spill på grunn av et komplisert armbrudd
han pådro seg under Modums løp tidlig i august. Det var Håvard Hågård
som fikk oppgaven å løpe 1. etappe i Lars-Inges fravær. Det gikk bra
i kretsmesterskapet, på tross av en grov bom. Enda mer bom ble det i
norgesmesterskapet, og der var konkurransen noen hakk hardere enn i
kretsmesterskapet for Buskerud. Dermed lå førstelaget på en beskjeden
68. plass etter 1. etappe i NM. Med tre etapper var det begrenset hva
laget kunne utrette, og den 20. plassen det til slutt ble, må sies å være
bra. Det sørget Endre Stokseth og Hans Trøan for Spesielt løpet til
Hans var det klasse over, med fjerde beste etappetid, og det sier litt når
vi vet hvem som bekler sisteetappene for de beste lagene. Det er
selvsagt fristende å spekulere i hva en uskadet Lars-Inge kunne ha
gjort, men vi lar det ligge. Håvard hadde problemer med terrenget, og
han ville nok ha vært tredjemann på laget.
Vi stilte med ytterligere to lag. 2. laget
gjorde en god figur, og var foran 1. laget etter to etapper. Geir
Nilsen, Geir Inge Orderud og Kurt Ove Melby i denne rekkefølge kom inn
som nummer 43, 40 og 39, og det betydde ti plasser opp sammenliknet med
fjorårets NM. På tredjelaget løp Per Iver Nordset, Olav Høgseth og
Knut Aas. De greide en 89. plass av de til sammen ca 120 lagene, selv om
de kom litt skjevt ut: Heller ikke Per Iver behersket terrenget, og han
gikk på noen saftige bommer. Det gjorde for øvrig også en gammel
ROL-løper; Geir Svingheim som løp for Hadeland, vil sikkert huske
Larslia ei stund, og hvis han glemmer den, vil sikkert noen sørge for
å gjenoppfriske hukommelsen.
Summa summarum, mange ROL-løpere hadde
problemer med terrenget og orienteringen i NM. Det er naturlig å spørre
om de er blitt bortskjemte med snadderterrenget på Ringerike. Uansett,
neste års NM arrangeres på Konnerud, og vi regner med at mange sørger
for å være bedre forberedt til det terrenget som møter en der.
Geir Orderud
til
toppen
Sykkelorientering i ROL
Kan du orientering?
Har du en solid sykkel? Er
du åpen for nye ting? Hvis
du svarer ja her, bør du lese denne artikkelen.
Jeg har intensjon om å arrangere
sykkel-o-løp til sommeren. På
Ringerike har vi mange o-kart over områder som er godt egnet til
sykkel-o. Vi har grus- og morene-moer som består av mange veier og
stier som det kan sykles på (uten hindringer som store steiner,
bergknatter, myr, m.m.). Vi
er antageligvis begunstiget med Norges beste sykkel-o-terreng.
Jeg har i høst syklet på en del av våre
o-kart og synfart for sykkel-o. Jeg
har brukt kartstativ (samme prinsipp som ski-o-kartstativ) montert på
sykkelstyret – noe som er et ”must” på ukjente veier (dette forstår
alle o-løpere). Sykkel-o
vil være gøy, spennende og fartsfylt for de aller fleste som er i
besittelse av en offroad-sykkel. Det
er mange medlemmer i ROL som bruker sykkel til variasjonstrening, men i
lengden kan det jo være kjedelig å sykle bare på kjente steder (dette
forstår også alle o-løpere).
Det internasjonale o-forbundet (IOF) har 4
offisielle konkurranseformer; fot-o, ski-o, sykkel-o og presisjons-o.
I Norge er det praktisk talt ingen aktivitet i sykkel-o.
3 ski-o-landslagsløpere har vært med i et par World-Cup MTB-O (Mountainbike)
i 2001 (Stine Hjermstad Kirkevik, Tommy Olsen og Eivind Tonna).
Tommy Olsen fikk 10. plass på sprintdistansen i det første VM
som ble avviklet i Frankrike i 2002.
Etter at jeg i høst kom med et forslag om
at vi bør forsøke å få i gang sykkel-o, har det foregått en
meningsutveksling via e-post blant ganske mange ROL-medlemmer.
Dette har resultert i at undertegnede har fått aksept fra
ROL’s styre til å prøve dette.
Sykkel-o vil bli et supplement til
den tradisjonelle o-aktiviteten i ROL.
Jeg har et håp om at vi får i gang en aktivitet som vil fenge så
pass mange at noen også utenfor Ringerike finner ut at dette også bør
prøves hos dem. Dermed kan
dette danne grobunn for spredning til andre distrikter.
Jeg tror at ROL vil kunne få en positiv
effekt av denne aktiviteten: Vi
får utnyttet en ubenyttet ressurs – sykkel-o-terreng til glede for
mange. De som trener lite
vil kanskje trene en ekstra dag på sykkel.
Kanskje klarer vi å aktivisere de mindre aktive medlemmene.
Noen kan ikke løpe pga beinproblemer, men de kan sykle (og
orientere). Kanskje kan vi
rekruttere medlemmer til ROL.
Kort om hva sykkel-o er:
Sykkel-o skal være veivalgsorientering langs sti eller
vei. Det er forbudt å
sykle eller trille sykkelen utenfor vei og sti.
Dette er også i.h.t. Friluftsloven om ferdsel i utmark.
Postene er plassert i sti og veikant.
Sykkel-o kan best sammenlignes med ski-o. Sykkel-o stiller krav til o-ferdighet, sykkelteknikk,
balanseevne og ikke minst kondisjon.
Jeg oppfordrer til at så mange
ROL’inger som mulig bruker litt tid i vinter til å skaffe seg litt
info om sykkel-o. Prøv
Internett: Et bra sted å starte er IOF:
http://www.orienteering.org/.
Under menyen Events finner du mye – bl.a. WC i Tsjekkia 03, WRE Ungarn 04, VM
04 i Australia. Her finner
du bl.a. kart og foto. Under
menyen Publications ligger IOF
Newsletters og utgavene 02/3, 04/1, 04/3 berører også MTB-O.
Derfra kan du lete videre – mange land har mye stoff om MTB-O,
gode sider ligger under Danmark, Tyskland, Australia, Tsjekkia, Ungarn
osv. du vil finne en del sykkel-o-kart og foto.
Bra søkeord er MTB-O.
Hvorfor ikke skaffe seg et kartstativ.
Det trenger dere helt sikkert til de fleste sykkelturer (Norge
1:50000 eller turkart egner seg ypperlig).
Kartstativet kan i en håndvending taes av og på, og normalt kan
sykkelcomputer o.l. beholdes fastmontert
under kartstativet. ROL
kommer til å kjøpe inn noen få stativer som sammen med klubbens 5
ski-o-stativer vil bli lånt ut for utprøving – fortrinnsvis til
yngre rekrutter.
Helt til slutt vil jeg oppfordre til at de
som føler for det, kan hjelpe meg litt til sommeren:
Jeg regner med å måtte dra lasset for at vi ikke skal belaste
medlemmer som har tunge oppgaver med de tradisjonelle aktivitetene, som
selvfølgelig må prioriteres. Jeg
har allerede fått positiv tilbakemelding fra noen, men det er særlig når
vi skal arrangere løpa at jeg trenger assistanse.
Jeg regner med at vi må stille omtrent som på ROL-karusell - ca
5 funksjonærer
Geir Dahl
til
toppen
Nedgang
i løpsdeltakelsen i 2004
Det gledeligste i statistikken over ROLs løpsdeltakelse
i 2004 er at antall starter for løpere 16 år og yngre i løp utenom
lokale karusell har økt fra 123 i 2003 til 157 i 2004. Både guttene og
jentene har økt aktiviteten, men det er fortsatt en markert
skeivrekruttering der jentene står for 53 starter og guttene for 104.
Dessuten har klubben en utfordring i å tilrettelegge for gutte- og
jenteløpere som ikke har o-foreldre; - så godt som alle gutte- og
jenteløpere som deltar på krets- og nasjonale løp har foreldre som
også løper.
Sammenlikna med rekordåret 2003 viser
samla løpsdeltakelse i ROL utenom lokale karuseller
nedgang i 2004. Klubbens løpere har 759 starter mot 825 i løp
utenom de lokale karusellene. Løpsstatistikken omfatter gutter og
jenter 16 år og yngre og herrer og damer 17 år og eldre. Det er H 17-
løperne som må ta skylda for hele nedgangen (fra 551 starter til 453).
Det skyldes nok at flere av
våre yngre løpere som Einar, Håkon, Jostein og Sigbjørn har skifta
klubb i forbindelse med utdanning, men også at en del av mosjonistene
har hatt en ”slapp” sesong. Likevel er ROL en typisk ”gutte-klubb” – på grensa til
”gammelmanns-klubb” ? – der H 17- løpere står for 60 % av løpsdeltakelsen.
D17- løpere er registrert med 149 starter i år mot 143 i fjor.
Flest ROL-løpere deltok på vårens første
skikkelige løp, Vårspretten i Halden 18. april, med 45 ROL-inger på
startstreken. På O-festivalen stilte 37 løpere til start på
langdistansen, og også i vårt eget Ringeriksløp, Modum 2-dagers og
LFs høstsprint var det mer enn 30 løpere på start. Vel verdt å merke
seg at det på Kretsmesterskapet bare var 26 ROL-løpere. Totalt har det
vært ROL-løpere på startstreken i over 100 o-løp i inn- og utland.
Klubbens meststartende løper, Birger Garberg, har deltatt i 37
forskjellige o-løp.
For ROL-karusellen er det en dramatisk
nedgang i deltakelsen. Samla er det registrert 203 starter av ROL-løpere
i 2004, mens det i 2003 var 362 starter. Noe av nedgangen skyldes at
antall løp er redusert fra 7 til 5, men gjennomsnitt antall
ROL-deltakere pr karusell-løp har også gått ned fra 52 til 41.
Reduksjonen i deltakelse gjelder gutter
og jenter både under og over 17 år, og er dessverre størst for de
yngste.
Det synes å være stort behov for en
gjennomgang og fornying av opplegget rundt ROL-karusellen. Fra mitt ståsted
vil jeg bringe disse momentene inn i debatten:
* Løpene må annonseres bedre og dagen før
(for de moderat ivrige er det for seint i lese om løpet samme dag)
* Mer aktiv markedsføring overfor D/H –
16 løpere
* Bedre resultat-service (på nett samme
kveld, i Ringerikes Blad snarest mulig og oppslag på neste løp med
poengsammendrag)
* Aktiv oppfølging overfor Ringerikes
Blad, - foto og omtale 2-3 ganger i løpet av sesongen
* Karusellen bør gjøres mer kompakt i
tid (ca 3 påfølgende uker om våren og tilsvarende om høsten)
* Gå tilbake til det opprinnelige
oppsettet med 6 løp hvorav 4 teller (eventuelt slå sammen med
sprintcup og/eller LF-karuselle slik at det samla blir 10-12 løp hvorav
7 –8 teller)
* Fokus på kvalitet på løyper og
arrangement (synes det har vært bra i år)
* God premiering som gir status, - og
vurder deltakerpremie (ROL-krus ?) til alle som deltar på x antall
karusell-løp
For LF-karusellen er det en tilsvarende
nedgang i deltakelsen fra ROL-løpere. Mens vi i 2003 kunne notere 203
starter fra ROL-løpere, er vi i 2004
nede i 127 starter. Nedgangen gjelder
D- og H-løpere både
over og under 17 år, og er mest markert for de yngste.
Dette gjør at vi i 2004 ender opp med
totalt 1.166 starter i individuelle o-løp (altså utenom stafetter og
ski-o-løp), mens vi i 2003 kunne notere totalt 1.395 starter. Nedenstående
tabell og grafe gir de harde fakta, - og en pekepinn om hvor vi bør
sette inn innsatsen kommende sesong.
|
Total
løpsdeltakelse 2003 og 2004
|
|
|
|
D
- 16
|
H
- 16
|
D
17-
|
H
17-
|
Sum
|
| 2003
|
155
|
218
|
232
|
790
|
1.395
|
| 2004
|
99
|
157
|
224
|
686
|
1.166
|
Morten
Dåsnes, oppmann
I løpet av sesongen
er det mange som er innom på ”lagret” for å hente ut nødvendig
materiell til løpsarrangement, instruksjon og trening. Vi ber om at
materiell som tas ut leveres tilbake så fort som mulig. Vi ber også om
at det skrives inn i boka som henger der, opplysninger om uttak og
tilbakelevering, og av hvem slik at det er mulig å oppspore materiell.
Det har hendt at nødvendig utstyr mangler når en har bruk for det.
God vinter
Hilsen Ragnar og Kåre
til
toppen
Noen vil kanskje
protestere på at o-sesongen er rett rundt hjørnet når dette leses i
jula,- men rett på ny-året er det snaut 3 måneders
treningstid før det igjen braker løs med en ny o-sesong. En
sesong med nye muligheter. Kanskje skal vi være litt bedre trent i år,
bomme litt mindre – eller luke bort stor-bommene, og delta i flere løp
? Noen har ambisjoner om NM-plasseringer, noen skal sloss om plass på
stafett-lag, mens andre har mer moderate mål i forhold til å komme
igjennom på hederlig vis. I o-løypa kan vi alle sette oss mål og ha
ambisjoner som passer oss sjøl foran en ny sesong.
Men den gode følelsen når det orange-hvite flagget lyser i mot
oss akkurat der vi mener posten skal være, har vi alle til felles.
Om værgudene og
LF-ildsjelen vil, blir det o-start på Ringerike på tradisjonelt vis 2.
påskedag som i 2005 er allerede 28. mars. ROL skal arrangere
natt-stafetten Tyrinatta 13. april, og helga 16. og 17. april tar vi
igjen sikte på stormobilisering til vårløpa i Østfold. Stafett på lørdag
og individuelt løp på søndag, og vi forsøker å gjenta
suksessen-tradisjonen med hotell-overnatting på badeland. Sett av helga
!
Helga etter, 23.- 24.
april, står storstafetten Tio-mila i Sverige på terminlista.
”Gutta” regner det som sjølsagt at de skal delta, og være trent
til å komme igjennom 10 etapper hvorav bare 3 er under 10 km. Da bør
kanskje ikke damer (5 etapper), ungdommer (4 etapper, 13-16 år, både
jente og gutt på laget) og veteraner (3 etapper over 50 år D og H) være
stort dårligere ?
Eikerløpet
arrangeres på Kristi himmelfartsdag, 5. mai, og i Pinsen, 14.-16. mai,
kan en velge mellom pinseløp på Kongsberg og på Hedemarken. Lørdagen
etter, 21. mai, står 15- stafetten på terminlista. Det er en
kjempeartig stafett som krever deltakere i alle aldre og av begge kjønn
gjennom de 15 etappene. ROL har i sine gode år stilt 2 lag, og kjempa
rundt en 5. plass med første-laget.
Nordisk mesterskap
arrangeres i Telemark 25.- 29. mai, og med publikumsløp på Notodden
28.- 29. mai. Da ligger det an til fellestur med overnatting med
mulighet til å se verdens beste o-løpere og sjøl kunne løpe. Modum
arrangerer løp 5. juni og onsdag 15. juni har Lierbygda KM-stafett for
junior. Det tradisjonsrike Jonsokløpet til LF arrangeres 19. juni,
samtidig med verdens største o-stafett, Jukola i Finland. Vårsesongen
avsluttes med O-festivalen ved Sognsvann i Oslo 24.-26. juni.
Sommerferien kan
brukes til å løpe Midnattsolgaloppen i Troms flotte o-terreng
(28.6.-2.7.), Døla-uka i like fint terreng i Østerdalen (30.6.-3.7), Sørlandsgaloppen
i Vestfold-terreng (3.-9.juli), O-land i Oppland (8.-10. juli) og /
eller 5 dagars i Sverige (17.-22. juli).
Høstsesongen
innledes med vårt Tyrifjord 2 dagers 6.-7. august. Samtidig samles
gutte- og jenteløpere 14 – 16 år i Bergen til O-landsleir og Hovedløp.
Kretsmesterskapet arrangeres i år sammen med Stor-Oslo av Tyrving på
nytt kart ved Kleivstua 20.- 21. juni. Samme sted arrangeres
veteranmesterskapet 3.-4. september. NM uka er i år på Konnerud 8.-
11. september så det er treningsgrunnlag og ikke reiseutgifter som i år
vil avgjøre hvor mange løpere og lag vi stiller.
Innimellom og etter
er det et utall o-løp å velge mellom, - og vi skal løpe lokale
karuseller, svette oss gjennom langturer og finpusse o-tekniske
ferdigheter på ROL-treninger, før det hele avsluttes med Frostsprinten
i Røyken 6. november.
Morten
Dåsnes, oppmann
til
toppen
Løsning
påskenøtter
Den som venter
på noe godt venter ikke forgjeves….. Responsen på årets påskenøtter
var formidabel(…), men det var kun 4 riktige svar. Disse var sendt inn
av Mikkel Myhre, Annar Blakstvedt, Guttorm Strande og Hanne Beate
Stigsrud . Men vi kan bare ha en vinner, og den heldige utrekte ble Guttorm
Strande. Premie er på vei i posten.

Mikkel var om mulig enda blidere enn vanlig
da han klarte å løse påskenøttene. Dessverre nådde han ikke helt
opp i finalen.
Fasit: Hvem bomma på Myra??
| Startbås
|
1
|
2
|
3
|
4
|
5
|
| Klasse
|
D15-16
|
H75A
|
H17
|
D35
|
H10-12N
|
| Bosted
|
Heradsbgda
|
Haug
|
Viul
|
Veien
|
Kleivkrok
|
| Postdetalj
|
Søkk
|
Stein
|
Skrenten
|
Myra
|
Høydepkt
|
| Sang
|
Du grønne glitrende tre goddag
|
We are bushmen
|
Jag trivs best i öpna landskap
|
Hjernen er alene
|
Can’t get you out of my
head
|
| TV- program
|
71 grader nord
|
Farmen
|
Ungkaren
|
Big Brother
|
Temptation Island
|
Resultater
(offisielle
og uoffisielle) NM 2004.
ROL’inger har
deltatt i masse løp i sommer, altfor mange til at vi dessverre har evne
til å vise alle resultater her. Men litt resultater er jo morsomt, så
vi har valgt å putte resultater fra offisielle og uoffisielle NM inn i
dette nummeret.
For mer utfyllende
resultater se: www.orientering.no/resultater/
NM Ultralang 30.5, Bodø&Omegn
IL Orientering
Sted: Kålhusmarka like utenfor
Bodø
Klasse D21
14,5 km (40 startende)
1
Hanne Staff
Bækkelaget IL
1:56:32
2
Marianne Andersen NTNUI
1:59:43
3
Birgitte Husebye Fredrikstad
SK
2:04:32
…
15 Kirsti Kringhaug
Ringerike O-lag
2:29:22
18 Birgit Økern Jensen
IL Tyrving
2:37:20
Klasse H21
21,5 km (56 startende)
1
Bjørnar Valstad
Bækkelaget IL
2:28:06
2
Hans Gunnar Omdal Øvrebø/Vindbjart Ori
2:32:29
3
Jon Tvedt
Gular
2:34:00
…
26 Håvard Hågård
Ringerike O-lag
2:57:40
Hovedløpet for yngre 8.august,
Modum OL
Sted: Flannumsmarka
H15, 4,92 km (79 deltagere)
1 Heggedal,Håkon
Kongsberg
OL
35:23 +
00:00
2 Indgaard,Ulf
Forseth
Frol
IL
37:52 +
02:29
3 Juveli,Jonas
Sommerstad Konnerud
IL
38:15 + 02:52
…
8
Nørbech,Torgeir
Ringerike
OL
42:54
+ 07:31
NM-Uka 18-22. august,
Kongsvinger
NM lang torsdag 18.aug.
D21, 8,37 km (49 startende)
1
Staff,Hanne
Bækkelagets
SK
1:03:51 + 00:00
2
Huseby,Birgitte
Fredrikstad SK
1:04:03 + 00:12
3
Monroe,Heather
Halden SK
1:06:28 + 02:37
…
27 Jensen,Birgit Økern
Ringerike OL
1:21:28 + 17:37
H21, 13,77 km (80 startende)
1
Omdal,Hans Gunnar
Øvrebø/Vindbjart OL
1:27:05 + 00:00
2
Berg,Thormod
Nydalens SK
1:27:21 + 00:16
3
Valstad,Bjørnar
Bækkelagets SK
1:27:30 + 00:25
…
26 Trøan,Hans
Ringerike OL
1:40:58 + 13:53
34 Hågård,Håvard
Ringerike OL
1:42:48 + 15:43
NM mellomdistanse,
kvalifisering fredag 19.
Det var 5 ulike heat for gutta og 4
for jentene. De 12 beste i hvert heat gikk videre til
finalen.
31 Høgset,Olav
H21
Heat: 5
35:30
27 Hågård,Håvard
H21
Heat: 2
37:22
10 Jensen,Birgit
Økern
D21
Heat: 4
37:57
14 Kringhaug,Kirsti
D21
Heat: 4
44:07
21 Melbye,Kurt
Ove
H21
Heat: 5
33:06
32 Nilsen,Geir
H21
Heat: 4
36:57
26 Nordset,Per Iver
H21
Heat: 1
34:27
26 Orderud,Geir Inge
H21
Heat: 4
35:32
15 Stokseth,Endre
H21
Heat: 4
31:53
12 Trøan,Hans
H21
Heat: 5
29:49
NM mellomdistanse finale lørdag
20 aug.
H17-18, 2,69 km (80 startende,
ikke kvalifisering)
1
Sigstad,Henrik
Gjø-Vard OL
19:33 + 00:00
2
Olsen,Trygve
Løten OL
19:54 +
00:21
3 Lundanes,Olav
Østmarka OK
20:04
+ 00:31
…
63 Hultgren,Anders
Ringerike OL
30:25 + 10:52
D21, 3,54 km (50 startende)
1
Andersen,Marianne
NTNUI
29:51 + 00:00
2
Hoffman,Maria
Halden SK
30:59 + 01:08
3
Staff,Hanne
Bækkelagets
SK
31:16 + 01:25
…
35 Jensen,Birgit
Økern
Ringerike OL
42:29 + 12:38
H21, 4,56 km (60 startende)
1
Johansen,Holger Hott
Kristiansand OK
28:13
+ 00:00
2
Nordberg,Anders
Kristiansand OK
28:42
+ 00:29
3
Amblie,Hans Olaf
Bækkelagets SK
29:14 + 01:01
…
14 Trøan,Hans
Ringerike OL
32:33 + 04:20
NM stafett senior søndag
D17 (53 startende lag)
1. Bækkelaget Sp.kl.
2:31:26
2. Fredrikstad Sk 1.lag
2:31:39
3. Halden Sk 1.lag
2:33:17
…
29. Ringerike OL (Kirsti Kringhaug,
Atanaska Bedeleva, Birgit Økern Jensen)
3:36:02
H17 (121 startende lag)
1. Kristiansand OK 1.lag
2:38:10
2. Halden SK 1.lag
2:44:59
3. Kristiansand OK 3.lag
2:47:54
…
20. Ringerike OL 1.lag (Håvard Hågård,
Endre Stokseth, Hans Trøan)
3:04:11
39. Ringerike OL 2.lag (Geir Nilsen,
Geir Inge Orderud, Kurt Ove Melbye) 3:18:39
89. Ringerike OL 3.lag (Per Iver
Nordseth, Olav Høgseth, Knut Aas)
3:55:12
Veteranmesterskapet Bækkelaget
Sp.kl, Sted: Sørmarka
Lørdag 4.9, Langdistanse
31 Dalen,Ole
Einar
H65
1:04:57
51 Høghaug,Ragnar
H65
1:15:52
63 Lunde,Sverre
H65
1:23:52
9 Dåsnes,Morten
H45
58:57
7
Graberg,Birger
H75
1:04:11
28 Henriksen,Tom
Erling
H45
1:15:14
13 Nørbech,Torbjørn
H50
59:50
1 Orderud,Geir
Inge
H45
50:17
23 Revhaug,Helge
H55
1:01:12
1
Strande,Kari
D55
48:35
9
Strande,Kåre
H80
1:41:31
13 Ytrehus,Live
D50
1:09:24
Søndag 5.9, kortdistanse
52 Dalen,Ole
Einar
H65
34:31
31 Lunde,Sverre
H65
29:31
39 Høghaug,Ragnar
H65
32:10
1
Garberg,Birger
H75
24:11
27 Henriksen,Tom
Erling
H45
35:12
13 Nørbech,Torbjørn
H50
31:23
1 Orderud,Geir
Inge
H45
24:41
10 Dåsnes,Morten
H45
29:00
19 Revhaug,Helge
H55
29:39
4
Strande,Kari
D55
23:12
11 Strande,Kåre
H80
40:21
24 Ytrehus,Live
D50
40:11
NM natt 25.09, Ås IL, Nordby
H21 9,27 km (92 startende)
1
Myhren,Jonn Are
Grane,
IK
1:10:03 + 00:00
2
Huovila,Jarkko
Halden SK
1:11:08 + 01:05
3
Nordberg,Anders
Kristiansand
OK
1:14:25 + 04:22
…
41 Trøan,Hans
Ringerike
OL
1:31:37 +
21:34
59 Stokseth,Endre
Ringerike
OL
1:49:51 +
39:48
DSQ(trasig lampa) Hågård,Håvard
Ringerike OL
47:51

Maiken og Sander er klare for en ny
treningsvinter. Her fra fjorårets skisamling på Lygna
til
toppen
Treningsrådet
informerer:
Mandager på Hov ungd.sk.
19.00-21.00
Innetrening i gymsal for
de under 10 år
Intervall/løpetur for
voksne
Eget opplegg for rekrutter
(som i fjor)
Ballspill
Langtur med muligheter for
kutting for de som vil løpe kortere.
Egen liste med oppmøtesteder
kunngjøres på ROL’s hjemmeside (www.ringerike-o-lag.no).
29-30.
januar: Løvliasamling
Sosial
samling for hele klubben. Starter lørdag morgen og avsluttes søndag. Skiaktiviteter/lek - Felles middag lørdag kveld –
Grilling. Påmelding til Lars-Inge
16-17. april: Nordic
Spring m/ overnatting på Badehotell i Sarpsborg
Åpningsløp i orientering
med overnatting på Quality Hotell og Badeland Sarpsborg. Felles middag
og bading.
Påmelding
til løp og overnatting til Morten
26-29 mai: Nordisk
mesterskap. (Busstur, overnatting, publikumsløp)
Planlagt buss og
overnattingstur i forbindelse med Nordisk Mesterskap på Notodden. Åpent
for alle. Spesielt viktig å få med rekrutter.
til
toppen

Nedenfor følger
en tabell over de arrangementene som vi har planer om å arrangere de nærmeste
årene. I 2006 er vi tildelt Norges cup (Craft cup) for juniorer. Det er
også uttakningsløp til VM. Her planlegger vi å bruke Hønefoss
sentrum kartet til sprint på fredag. For de to andre løpene ser vi for
oss Eggemoen, Bergerbakken Moesmoen og Samsmoen med arena på Puttemyra.
Kartet over Kleivstua
blir utgitt til sommeren. Her skal Tyrving arrangere KM stafett for
Oslo, Akershus og Buskerud til høsten. I tillegg skal de arrangere
veteranmesterskapet. I 2007 er det vår tur. Tør vi ha arena et annet
sted enn Kleivstua?
|
År
|
Løp
|
Sted/kart
|
|
2005
|
Tyrinatta
|
?
|
|
2005
|
Tyrifjord 2 dagers
|
Glisætra
|
|
|
|
|
|
2006
|
Tyrinatta
|
?
|
|
2006
|
Ringeriksløpene NC jr
|
HF sentrum og Jevnaker /Puttemyra
|
|
|
|
|
|
2007
|
Tyrinatta
|
?
|
|
2007
|
Tyrifjord 2 dagers
|
Kleivstua
|
I 1998 arrangerte
vi natt NM på Jevnaker. I 2008 er det 10 år siden. Er vi moden for et
nytt NM arrangement. Hva da med arena i den nye hallen på Tyristrand?
Hva synes du?
Håvard
H
til
toppen

Årets
prestisjeoppgjør
skjedde på siste etappe under Jukola stafetten. Sigbjørn løp likt ut
med far Torbjørn for hhv. 2. og 3. laget. I det tidvis svært lettløpte
finske terrenget viste imidlertid Sigbjørn ingen nåde for den eldre
generasjon og UK kunne puste lettet ut. Troll posten tipper på revansje
for far Torbjørn under Grenaderen på ski til vinteren.
Årets beste sjekketips:
”Blir du med og løper på ”gubbe” laget vårt på Jukola?”. Om
det var de kjekke ”gubbene” som gjorde susen ovenfor den søte
studinen vites ikke, men resultatet ble ihverfall suksessfylt for den
unge, lovende karen i Øvre Halsteinrud terrasse.
Årets
gave. Blant alle
Gildesprint arrangører ble ROL ble trekt ut som vinner av 5000 kr fra
NOF. Pengene vil bl.a. gå til innkjøp av kompass for opplæringsformål.
Årets
felles ROL nyttårsforsett.
Ta bilder! Trollposten, hjemmesiden og ROL’s bildearkiv ønsker bedre
dokumentasjon av kjekke ROLinger.
Årets
kjipeste. Atanaska
fikk i september beskjed om at hun ikke fikk oppholdstillatelse i Norge,
og måtte reise hjem til Bulgaria.
Årets
O-sus ble arrangert
på Røde kors huset 6. november. Kirsti fikset nok en gang en flott årsfest
for de 25 oppmøtte. Stemningen
var upåklagelig selv om dokøen var litt kortere enn i fjor……
Årets
gratulasjoner:
Christine
og Mikkel ble foreldre til Kaja 10. august i år.
Bente
Aabel 30 år
Endre
Stokseth 30 år
Per
Iver Nordseth 30 år
Helge
Graffner 40 år
*Dersom
noen føler seg forbigått blant gratulasjonene, skyldes det dårlig
oppdatert medlemsregister. Ta kontakt med kasserer for å rette feil.
til
toppen
|